Romkameraten til venninna mi, mens Marte sov rett ved siden av

På dette bildet står jeg med ryggen til under en walk-in-dusj, med det våte håret klistret nedover ryggen og vannet som renner nedover korsryggen. Det er akkurat sånn jeg følte meg en lørdag morgen i september, under det varme vannet på badet til en mann jeg hadde kjent i knapt tolv timer, mens jeg prøvde å fatte hva som nettopp hadde skjedd. Det morsomste var at venninna mi Marte sov to dører unna og ikke ante noe ennå. La meg fortelle alt fra begynnelsen.

Det var i midten av september. Marte, en venninne jeg har kjent i mange år, hadde invitert meg på et lite selskap i leiligheten sin på Grünerløkka: ikke noe stort, et titall mennesker, vin og musikk. I tre måneder hadde hun delt leiligheten med en ny romkamerat, Magnus, 34 år og grafisk designer, som hun bare hadde fortalt meg var «veldig ryddig og veldig rolig». Til anledningen hadde jeg tatt på meg en flaskegrønn slå-om-kjole, knyttet på hofta, som bare holdes sammen av én eneste knute og vet det godt, med sandaletter med tynne hæler og stropper som snodde seg rundt anklene.

Det var han som åpnet døra. Høy, med kortklipt mørkt hår, noen dagers skjeggstubb, en linskjorte halvveis åpen og underarmene til en som bærer fotoutstyr hele dagen. Han sa at jeg måtte være Klara, og at Marte hadde fortalt mye om meg. Da jeg spurte om det var positivt, svarte han «stort sett» og lo. Som i alle norske hjem tar man av seg skoene i gangen, så jeg løsnet stroppene mens jeg balanserte på ett bein og holdt meg i skulderen hans, fordi den var nærmest.

Stemningen var avslappet, spillelista god og vinen fløt. Jeg pratet med masse folk, men endte alltid opp hos Magnus igjen, uten helt å vite hvordan. Han fortalte om prosjektene sine, reisene i Sør-Amerika og lidenskapen for analog fotografering, og vi løste verdensproblemene om musikk, kunst og livet i Oslo. Kjemien var der med en gang. På et tidspunkt, mens jeg satt på armlenet av sofaen, så jeg at han så på føttene mine, med de rødlakkerte tåneglene jeg trodde jeg hadde lakkert for ingen, og han så at jeg hadde sett det.

✦

Rundt midnatt begynte folk å gå. Marte, som hadde drukket ganske mye, ga oss hver sin litt ustø klem og gikk og la seg. Plutselig var det bare Magnus og meg igjen i stua, midt blant de tomme flaskene, med musikken på lavt volum. Jeg tilbød meg å hjelpe ham å rydde, han svarte at det kunne vi ta i morgen, og spurte om jeg ville ha litt mer vin. Jeg sa hvorfor ikke, og han åpnet en ny flaske.

Vi satte oss i sofaen, jeg med beina trukket opp under meg og kjolen som gled litt lenger opp på låret hver gang jeg rørte meg, uten at jeg dro den sammen igjen. Samtalen ble mer personlig. Han fortalte om det siste forholdet sitt, som hadde tatt slutt et halvt år tidligere, og jeg fortalte om jobben min med å teste datingsider. Han brast i latter og sa at det var den mest interessante jobben han noen gang hadde hørt om, og jeg svarte at den hadde sine gode øyeblikk.

Han så på meg med et plutselig mye mer alvorlig blikk og spurte om jeg testet akkurat nå. Jeg svarte kanskje. Han flyttet seg nærmere og ville vite hvordan han klarte seg. Jeg sa at det så langt gikk ganske bra, og han kysset meg, forsiktig først, og så langt mindre forsiktig. Hånden hans la seg på midjen min, like over knuten på kjolen, og min fant nakken hans.

Etter en stund trakk han seg noen centimeter unna og hvisket at Marte sov rett ved siden av, og at vi kanskje burde… Jeg fullførte setningen for ham og foreslo at vi gikk inn på rommet hans. Han smilte og sa at det var akkurat det han skulle til å si.

✦

Rommet hans lå innerst i gangen, med plakater på veggene, vinylplater overalt og en seng i hjørnet under en hylle der det sto tre gamle kameraer. Så snart døra var lukket, kysset vi igjen, hardere denne gangen. Han fant knuten på kjolen min på to sekunder, noe jeg nesten ble fornærmet av på kjolens vegne, og den gled ned på parketten i ett. Under hadde jeg et sett i svart blonde som jeg hadde tatt på meg «i tilfelle», uten å tro på det et sekund. Han tok seg tid til å se på det, lenge, før han tok seg av det.

Resten skal jeg ikke fortelle i detalj. Det var bra, veldig bra til og med: han var øm og lidenskapelig på samme tid, med hendene til en som bruker dagene på å stille skarpt på millimeteren. Det vanskeligste var å være diskré på grunn av Marte. Sengen hans knirket ved den minste bevegelse, så vi dro dyna ned på gulvet, og jeg brukte en god del av natten på å bite ham i skulderen for ikke å vekke hele bygården. Noe som, det kan jeg love deg, ikke gjorde det mindre intenst, snarere tvert imot.

Etterpå ble vi liggende side om side på den dyna, med fuktig hud og rask pust. Han tok hånden min og sa at dette var uventet. Jeg spurte om det var uventet på en god måte, og han svarte: på en veldig god måte. Til slutt sovnet vi der, på gulvet, som to tenåringer som hadde sneket seg ut om natten.

✦

Om morgenen våknet jeg først, med merket etter parkettbordene på hofta og lår som minnet meg om hver eneste time av natten. Han sov fortsatt. Jeg sto lydløst opp og gikk for å dusje på badet hans, under den berømte walk-in-dusjen. Vannet var varmt og godt, og da jeg gikk ut av dusjen, oppdaget jeg i speilet skjeggrødme på halsen, og så en til litt lenger ned. Jeg klarte ikke å slutte å smile.

Da jeg kom ut av badet, pakket inn i håndkleet hans, var han våken og tilbød meg kaffe. Vi spiste frokost sammen på kjøkkenet, lavmælt, jeg i linskjorta hans fra kvelden før, før Marte våknet. Da hun endelig dukket opp rundt elleve, med håret til alle kanter, hadde jeg tatt på meg kjolen igjen, og vi ryddet flaskene i stua som to mønstergyldige frivillige. Hun merket ingenting, eller lot som hun ikke gjorde det, selv om sandalettene mine var det eneste paret som fortsatt sto i gangen.

✦

Magnus og jeg så hverandre noen ganger etter den natten, alltid hjemme hos ham og alltid diskré, noe som betydde en hel del dyner dratt ned på gulvet og noen skuldre med tannmerker. Det var et fint eventyr, enkelt og intenst. Etter to måneder døde det ut av seg selv, uten drama: det var rett og slett over, og det visste vi begge.

Jeg treffer ham fortsatt av og til når jeg besøker Marte. Vi smiler til hverandre, sier hei, og det er helt fint sånn, for noen historier trenger ikke vare evig. Og når Marte spør hvorfor jeg står og smiler for meg selv mens jeg tar av meg skoene i gangen hennes, svarer jeg at jeg er veldig glad i parketten hennes.

✦ ✦ ✦

En historie til?

Jeg forteller også…

Løpepartneren min og veggen i stua hansFor en gangs skyld ingen datingside: jeg møtte Henrik på en løpeapp, og i tre uker nøyde vi oss med å løpe sammen langs fjorden. Så en søndag, etter femten kilometer, spurte han om jeg ville bli med opp og dusje hos ham. Sports-BH-en min holdt stand lenger enn jeg gjorde.Hva jeg egentlig gjør etterpå (og det er ikke glamorøst)På film sovner man tett omslynget i plettfritt sengetøy. Hjemme hos meg blir det toalett, dusj og håndkle på hodet etter en vellykket natt, enten han liker det eller ei. Og en kveld, mens jeg sto under vannet, skiftet en mann det gjennomvåte sengetøyet uten at jeg hadde bedt ham om noe.