Løpepartneren min og veggen i stua hans

Dette bildet tok Henrik, på badet mitt, en søndag morgen da løpeturen vår hadde endt hjemme hos meg. Jeg hadde nettopp kommet ut av dusjen, med et hvitt håndkle knyttet rett over brystet, og satte opp det våte håret med ryggen til ham. Han innrømmet senere at det ikke akkurat var håret han så på. For å forstå hvordan en mann jeg møtte på en løpeapp endte opp med å fotografere ryggen min på badet mitt, må vi noen uker tilbake, til en annen søndag, hjemme hos ham denne gangen.

For en gangs skyld hadde jeg ikke møtt denne mannen på en datingside. Jeg løper to til tre ganger i uka, nesten alltid langs fjorden mellom Aker Brygge og Bygdøy, og jeg hadde lastet ned en app for å holde styr på tider og distanser. Det jeg ikke la merke til med en gang, var at den hadde en sosial funksjon: man kunne se andre løpere i området, rutene og tidene deres, og man kunne til og med like profilen deres. En treningsapp der man kan matche, ja, du leste riktig.

En kveld etter løpeturen satt jeg og scrollet gjennom profiler mens jeg drakk proteinshaken min, på kjøkkengulvet fordi beina mine nektet å gå lenger. Det var da jeg kom over profilen til Henrik, la oss kalle ham det. På bildet var han midt i en økt, med søkkvått hår og et utslitt smil, og med statistikk som såret meg litt: et halvmaraton på 1 time og 35 minutter og faste turer på ti til femten kilometer. I bioen skrev han at han lette etter noen å løpe med for å komme seg gjennom de tunge morgenene.

Jeg likte profilen hans. To timer senere likte han meg tilbake, med en helt enkel melding: han hadde sett at vi løp de samme rutene langs fjorden, og han foreslo at vi skulle prøve en morgen sammen. Jeg tenkte hvorfor ikke, jeg trengte uansett et skikkelig spark bak for å komme meg ut på morgenturene.

✦

Vi avtalte å møtes en lørdag klokka sju på Aker Brygge. Jeg var litt nervøs da jeg kom, ikke av de samme grunnene som før en vanlig date, men likevel: det er rart å møte en mann uten sminke, med håret i stram hestehale, i en hvit sports-BH og en liten shorts som ikke skjuler stort av lårene. Han var der allerede og tøyde ut mot en benk. Høy, i starten av trettiårene, med svømmerskuldre under en grå treningstrøye og løperlegger, tørre og markerte, akkurat som på bildet.

Vi hilste litt klosset på hverandre, og så begynte vi å løpe. De første kilometerne snakket vi bare om løping: favorittrutene våre, målene våre, morgenene uten motivasjon. Han var morsom og slett ikke høy på seg selv, til tross for tidene sine, og etter fem kilometer hadde vi funnet et felles tempo. Det var deilig å løpe ved siden av en som presser deg uten å knuse deg, og som diskré senker farten når du begynner å pese, mens han later som han beundrer fjorden.

Vi gjentok det onsdagen etter, så lørdagen etter der igjen, og det ble en fast avtale. Vi løp, vi pratet, og litt etter litt snakket vi om livene våre: han jobbet med IT, han var singel og hadde ikke tid til et seriøst forhold. Det passet bra, for det hadde ikke jeg heller. Etter tre uker var det likevel tydelig at det var noe der. Det var blikk som varte under uttøyingen, hånden hans som ble liggende et sekund for lenge på skulderen min når han rakte meg drikkeflaska, og min måte å tøye ut rett foran ham på, foroverbøyd, vel vitende om hva tightsen gjorde med rumpa mi. Men ingen sa noe, og vi ble værende i den uklare sonen mellom treningskompiser og noe annet.

✦

Og så kom den søndagsmorgenen. Vi hadde bestemt oss for å øke til femten kilometer i stedet for ti, fra Aker Brygge, rundt Bygdøy og tilbake. Det var kjølig, himmelen var klar, og vi løp fortere enn noen gang, som en konkurranse der ingen av oss ville gi seg. Da vi kom i mål på Aker Brygge, var vi begge andpustne, gjennomvåte og med lår som brant. Han bøyde seg fram med hendene på knærne og gispet at pokker, det gjorde godt.

Jeg så på ham. Trøya klistret seg til brystkassa og tegnet opp hver eneste muskel på magen, underarmene glinset av svette og det våte håret falt ned i pannen hans. Jeg var varm, og det var ikke bare på grunn av de femten kilometerne. Det var da han pekte på bygården rett bak oss: han bodde i fjerde etasje, og han foreslo at jeg kunne bli med opp og drikke noe og, hvis jeg ville, ta en dusj. Jeg nølte et sekund, bare ett, og så sa jeg ja.

✦

Leiligheten hans så ut akkurat som jeg hadde forestilt meg: ren og minimalistisk, med en landeveissykkel hengt opp på veggen og tre par joggesko stilt opp på rad i gangen. Jeg tok av meg mine, et par neonrosa løpesko som ikke var særlig glamorøse, og så de gjennomvåte sokkene, og gikk barbeint og våt over parketten hans mens han rakte meg en flaske vann. Han viste meg badet og sa at jeg kunne gå først, at han skulle vente. Jeg tok en rask dusj, med veldig varmt vann over de slitne musklene, og tørket meg med håndkleet hans, som luktet parfymen hans. Siden jeg ikke hadde noe annet, tok jeg på meg den fuktige sports-BH-en og tightsen igjen, og en tørr T-skjorte han hadde lagt fram til meg på vasken.

Da jeg kom ut, satt han i sofaen i stua, fortsatt i løpetøyet, og han så på meg på en annen måte, mer intenst. Jeg sa at det var hans tur. Han reiste seg og kom helt bort til meg, til det bare var noen centimeter mellom oss, og hjertet mitt dunket fortsatt som på siste kilometer. Han innrømmet at han ikke hadde klart å slutte å tenke på meg i de tre ukene vi hadde løpt sammen. Jeg svarte ikke, jeg kysset ham.

Tre uker med spenning slapp løs på én gang. Med hendene hans rundt livet mitt og mine rundt nakken hans rygget vi mot sofaen uten å slutte å kysse. Han dro T-skjorta over hodet på meg, jeg dro av ham hans, og så gikk han løs på sports-BH-en min. Hvis du aldri har prøvd å få av en fuktig sports-BH, skal du vite at det er en egen idrett: vi kjempet med den i et godt minutt, han med fingrene fast i strikken og jeg med hodet fast inni den, og vi brast i latter begge to.

Det var jeg som dyttet ham ned i sofaen, og en lang stund var det han som mistet pusten, med hendene i håret mitt, mens han hvisket navnet mitt. Etterpå trakk han meg inntil seg og gikk løs på tightsen min, kamp nummer to, for det tekniske stoffet klistrer seg til huden som om det har skrevet kontrakt med den. Da han tok fram et kondom fra skuffen i salongbordet, skjønte jeg at han også hadde tenkt på dette en stund.

Detaljene skal du slippe. Jeg kan bare si at vi ikke ble værende i sofaen: teppet i stua ga meg et lite rødt brennmerke nederst på ryggen, og jeg oppdaget at veggen i stua hans var veldig solid, noe som ikke er en selvfølge når man har det ene beinet rundt livet på noen. Musklene våre, allerede møre etter løpeturen, gjorde hver bevegelse både tyngre og mer intens. Det var jeg som ga etter først, med et fast grep om skuldrene hans og bein som skalv som etter et maraton jeg aldri har løpt, og han lot meg ikke være alene om det særlig lenge.

Vi endte opp sittende på gulvet med ryggen mot den berømte veggen, andpustne for andre gang den formiddagen. Han kastet et blikk på løpeklokka han fortsatt hadde på håndleddet og erklærte at vi etter hans mening nettopp hadde forbrent flere kalorier enn på de femten kilometerne. Vi tok en ordentlig dusj, sammen denne gangen, og så laget han eggerøre som vi spiste på balkongen hans med utsikt over fjorden, mens vi snakket om alt og ingenting. Da jeg kom hjem, måtte jeg holde meg i gelenderet hele veien opp til leiligheten min i tredje etasje.

✦

Vi fortsatte å løpe sammen, men fra da av endte turene våre alltid hjemme hos ham, eller hos meg, og det var sånn bildet i starten ble til. Appen ga oss statistikken fra løpeturene, aldri fra det som kom etterpå. Synd, for den hadde vært imponerende den også, selv om onsdagstidene mine ble merkbart dårligere i hele den perioden.

Det varte i tre måneder, og så ble han flyttet til Bergen med jobben. Vi sa farvel uten drama, etter en siste tur rundt Bygdøy som endte akkurat som de andre. Vi følger fortsatt hverandre i appen: jeg ser rutene hans langs fjorden i Bergen, han ser mine langs Aker Brygge, og en gang iblant liker en av oss fortsatt den andre.

Moralen er at du ikke alltid trenger en datingside, noen ganger holder det med et par joggesko. Og hvis en mann foreslår at du blir med opp og dusjer etter femten kilometer, så ta med en ekstra truse.

✦ ✦ ✦

En historie til?

Jeg forteller også…

Hva jeg egentlig gjør etterpå (og det er ikke glamorøst)På film sovner man tett omslynget i plettfritt sengetøy. Hjemme hos meg blir det toalett, dusj og håndkle på hodet etter en vellykket natt, enten han liker det eller ei. Og en kveld, mens jeg sto under vannet, skiftet en mann det gjennomvåte sengetøyet uten at jeg hadde bedt ham om noe.Bartenderen som låste døra til baren for meg klokka toI tre uker serverte Luca meg Negroni mens han så på meg litt for lenge. En fredag fant han opp en cocktail til meg, låste døra til baren klokka to om natten og viste meg skinnsofaene innerst i lokalet. Dagen etter klarte jeg bare å ligge på magen.