Bartenderen som låste døra til baren for meg klokka to

På dette bildet ligger jeg på magen i sengen, i en petrolblå satengtopp og pysjamasshorts, med føttene krysset i lufta og et blad slått opp foran meg. Ikke la deg lure av det flittige uttrykket: jeg hadde lest den samme siden i tjue minutter uten å få med meg et ord. Det var en lørdag ved tolvtiden, jeg hadde sovet knapt seks timer, og på magen var den eneste stillingen der jeg virkelig hadde det bra. Kvelden før hadde en bartender låst døra til baren sin for meg klokka to om natten.

✦

La oss kalle ham Luca, det er selvfølgelig ikke det egentlige navnet hans. Han jobbet på favorittcocktailbaren min i sentrum av Oslo, et sånt sted med dempet lys, skinnlenestoler, jazz i bakgrunnen og flasker stablet helt opp til taket bak bardisken. Jeg gikk dit ofte etter jobb, alene eller med en venninne, for å senke skuldrene over et glass før jeg dro hjem.

Han hadde begynt der i september, og jeg la merke til ham allerede den første torsdagskvelden. Høy, med mørkt hår strøket lett bakover, svart skjorte med oppbrettede ermer under bartenderforkleet og underarmer jeg ble sittende og se på litt for lenge mens de jobbet. Når han laget en cocktail, var det noe hypnotiserende over hver eneste bevegelse: barskjeen som gikk rundt og rundt i røreglasset, appelsinskallet han klemte mellom to fingre over glasset.

Den kvelden bestilte jeg en Negroni, og han laget den perfekt, ikke for bitter, akkurat i balanse. Da han rakte meg glasset, streifet fingrene våre hverandre et sekund lenger enn nødvendig. Han smilte og ønsket meg god fornøyelse med en tydelig italiensk aksent, og jeg sa takk og rødmet som en tenåring.

De neste tre ukene gikk jeg dit minst én gang i uka, alltid på torsdag eller fredag, og han var alltid der. Vi begynte å snakke mer, i små stjålne samtaler mellom bestillingene. Jeg fikk vite at han kom fra Milano, at han hadde vært bartender i fem år, og at han likte god whisky og jazz. Selv husket han alt: hva jeg drakk, om jeg så sliten ut etter en lang dag, hvilken farge som kledde meg. Det var sjarmerende uten noen gang å bli masete, og jeg tok meg selv i å velge torsdagsantrekket med tanke på ham.

✦

En fredagskveld tidlig i oktober dro jeg dit med en ganske klar plan i bakhodet. Jeg hadde tatt på meg den flaskegrønne slå-om-kjolen min, den som knytes i livet og glipper opp over låret når jeg setter meg, og svarte pumps med tynne hæler. Baren var full, men jeg fikk tak i en barkrakk ved disken. Luca hadde det travelt, og likevel gled blikket hans nedover kjolen hver gang han gikk forbi meg, før det fant veien tilbake til mitt.

Rundt midnatt begynte lokalet å tømmes. Halv to var det bare meg igjen ved bardisken og en liten gjeng innerst i lokalet som drakk opp. Jeg hadde trukket føttene halvveis ut av pumpsene og lot skoene dingle på tåspissene, med føttene hvilende på fotstøtten på krakken, da Luca kom og lente seg mot disken foran meg og foreslo et siste glass.

Jeg spurte hva han anbefalte. Han ba meg vente, prøvde seg fram i noen minutter og smakte med et sugerør, og så satte han et glass med gin, lime og et snev av ingefær foran meg. Den var perfekt. Da jeg spurte hva cocktailen het, svarte han at den ikke hadde noe navn, fordi han nettopp hadde funnet den opp til meg. Vi så på hverandre lenge uten å si noe, og lufta mellom oss hadde blitt merkbart tyngre.

Han lente seg over disken, nær nok til at jeg kjente parfymen hans, og sa at han stengte om tjue minutter, før han spurte om jeg hadde planer etterpå. Hjertet mitt begynte å slå altfor fort, jeg svarte nei, og han sa bare: «Bra. Da blir du.»

✦

Jeg så ham få ut de siste gjestene, låse døra etter dem og dempe lyset til bare de små lampene over bardisken var igjen. Klokka var så vidt blitt to. Vi var alene i baren, jazzen spilte fortsatt lavt, og selv hadde jeg tatt av meg pumpsene for godt og latt dem falle ned ved foten av krakken.

Han gikk tilbake bak disken, skjenket to whisky, og vi skålte. Han innrømmet at han hadde ventet i tre uker på at vi endelig skulle bli alene, og jeg svarte at det hadde jeg også. Så satte han fra seg glasset, gikk rundt disken og løftet meg ned fra krakken med hendene rundt livet mitt. Uten hæler, med det kjølige parkettgulvet under fotsålene, rakk jeg ham så vidt til skulderen. Han kysset meg, med hendene først i håret mitt og så på knuten på kjolen, mens mine lå under skjorta hans, på ryggen.

Resten skal jeg ikke fortelle i detalj. La oss bare si at baren hadde noen svært komfortable skinnsofaer innerst i lokalet, at slå-om-kjolen min gjorde akkurat den jobben den ble oppfunnet for, og at Luca visste nøyaktig hva han drev med. Bartendere har flinke hender: det er ikke en klisjé, det er et faktum, og jeg fikk det bekreftet flere ganger den natten.

Vi ble i baren til klokka fire om morgenen, og vi pratet, lo, kysset og begynte på resten igjen. Det var uvirkelig, den tomme baren, musikken, de glemte glassene på disken og oss to i den sofaen. Da jeg kledde på meg, fant jeg den ene pumpsen under et salongbord og den andre bak bardisken, uten noen gang å skjønne hvordan den hadde havnet der. Skinnet ga meg røde merker bak på lårene som satt til langt utpå ettermiddagen dagen etter.

✦

Han kjørte meg hjem gjennom en helt tom by. Utenfor porten min kysset han meg en siste gang og spurte om jeg kom tilbake uka etter. Jeg sa ja, gikk opp trappene med pumpsene i hånda og deiset ned i sengen. Dagen etter, da jeg hadde satt meg svært forsiktig ned på kjøkkenstolen, bestemte jeg meg for å tilbringe dagen liggende på magen, med det bladet.

Jeg kom tilbake, flere ganger, og ikke alltid for cocktailenes skyld. Men etter noen uker var det klart for oss begge at det var et vakkert og intenst eventyr, ikke noe mer varig. Han byttet til slutt arbeidsplass, jeg oppdaget andre steder, og vi skiltes uten drama. Den natten, alene med ham i en låst bar, kommer jeg likevel aldri til å glemme.

Noen ganger er det øyeblikkene du ikke har planlagt, som blir sittende lengst i kroppen. Og siden den gang, når en bartender spør om jeg har planer etterpå, kikker jeg alltid først bort på sofaene innerst i lokalet.

✦ ✦ ✦

En historie til?

Jeg forteller også…

Det jeg ser i speilet rett før en dateTjue minutter før jeg skal gå, i svart blonde foran speilet, kommer alltid det øyeblikket med tvil. Så husker jeg en mann som løsnet morgenkåpen min mens han fortalte meg hva han egentlig kom til å se på. Jeg tenkte ikke på arret mitt resten av natten.Natten han mistet siste tog hjemEt første glass med Martin fra C-Date som skulle forbli helt uskyldig. Men så rakk han ikke siste tog, de nye støvlettene mine gjorde vondt som bare det, og han tilbød seg å ta seg av føttene mine. Neste morgen gikk jeg ikke helt rett.