Sann historie · Nº 09
Arkitekten med de flinke hendene og suiten ved fjorden

📖 En sann historie, opplevd og fortalt av meg. Navn og noen detaljer er endret, av hensyn til alle involverte.
Kort fortalt
En arkitekt fra C-Date ba meg møte ham i en hotellbar på Tjuvholmen, med én eneste instruks: bestill en Negroni. Tjue minutter senere var vi på vei opp til suiten hans, og hendene hans var enda flinkere enn jeg hadde forestilt meg. Dagen etter hadde jeg avtrykkene deres på hoftene og droppet mageøvelsene med god samvittighet.
- HanAnders, arkitekt på 42, grå dress og tegnerhender
- MegTettsittende svart kjole, vinrøde blonder og pumps med tynne hæler
- HvorEn hotellbar på Tjuvholmen, så suiten hans i femte
- Dagen etterTi fingre på hoftene og avlyst magetrening
- Temperatur🔥🔥🔥
På dette bildet ligger jeg på den lilla treningsmatta mi med en manual i hver hånd, og jeg lover deg at jeg puster mye tyngre enn bildet gir inntrykk av. Jeg trener tre ganger i uka i stua, mageøvelser og små manualer, litt for helsas skyld og mest for å trives i min egen kropp og falle i smak hos mennene jeg er interessert i. La oss være ærlige: når man melder seg inn på C-Date, er det for å forføre. Og dette bildet oppsummerer ganske godt sinnsstemningen jeg var i den uka jeg møtte mannen jeg skal fortelle om i dag, en arkitekt med de flinkeste hendene jeg noen gang har kommet borti.
La oss kalle ham Anders. Det er selvfølgelig ikke hans ekte navn, men du skjønner at jeg beskytter anonymiteten hans litt. Jeg scrollet gjennom profiler en onsdagskveld i sofaen da hans fikk meg til å stoppe: ingen oljet overkropp, ingen speilselfie på badet, bare et nøkternt profilbilde i dress. Arkitekt, 42 år, bosatt i Oslo. Den første meldingen hans var avvæpnende direkte, uten «hei, går det bra?» eller noe i den duren: han inviterte meg dagen etter til baren på et stort hotell på Tjuvholmen, med én eneste instruks: «Når du kommer, bestill en Negroni.»
Jeg smilte da jeg leste det. Det var frekt, men jeg liker menn som vet hva de vil, og jeg svarte ja før jeg i det hele tatt hadde drukket opp teen min.
Torsdag gjorde jeg meg klar med omhu. Jeg tok på en ganske tettsittende svart kjole med en lang glidelås i ryggen, en som sitter rundt hoftene og som treningen gjør litt mer smigrende rundt magen. Under hadde jeg et vinrødt blondesett, for sikkerhets skyld, og på føttene svarte pumps med tynne hæler, valgt fordi de forlenger beina og ikke i det hele tatt for komforten. Da jeg kom fram, var jeg litt nervøs. Stedet var virkelig elegant, med mørkt treverk, dempet lys og skinnstoler der folk snakker lavt. Jeg satte meg i baren og bestilte drinken. Den var bitter, noe jeg vanligvis ikke er så glad i, men jeg drakk den likevel.
Han kom et kvarter for sent. Høy, kortklipt, i en perfekt sydd grå dress som falt akkurat riktig over brede skuldre. Da han satte seg ved siden av meg, kjente jeg parfymen hans, noe treaktig og diskret. Han ba om unnskyldning, en kunde i telefonen som ikke ville legge på, så så han lenge på meg og sa at jeg var enda vakrere enn på bildene. Det var da jeg la merke til hendene hans på bardisken: store, velstelte, med de lange fingrene til en som tegner hele dagen.
Vi snakket sammen, vel, snakket er et stort ord. Vi vekslet noen setninger, og mest av alt så han mye på meg. Øynene hans gled ned mot utringningen min, tok seg god tid der og gikk så opp til ansiktet mitt igjen uten den minste sjenanse. Jeg krysset beina og lot pumpsen dingle rett ved leggen hans. Jeg kjente hjertet slå fortere, og jeg elsket den spenningen.
Etter tjue minutter lente han seg mot meg og sa at han hadde en suite i etasjen over. Han hadde et forretningsmøte neste morgen, men altså… Han fullførte ikke setningen, og det trengte han heller ikke. Jeg nølte i to sekunder, ikke fordi jeg ikke hadde lyst, men fordi jeg lurte på om det var fornuftig å bli med opp så fort. Så tenkte jeg at det var akkurat for å oppleve sånne øyeblikk at jeg var på C-Date.
I heisen presset han meg mot veggen. Hendene hans la seg rundt livet mitt, munnen hans mot halsen min, og jeg kjente den varme pusten hans mot huden. Det knøt seg i magen min med ett, og da dørene gikk opp i femte etasje, hadde jeg ikke den minste lyst til å prate lenger.
Suiten var enorm, med en gigantisk seng og en stor vindusflate ut mot fjorden, der lysene fra Nesodden glitret på den andre siden av vannet. Han lukket døra bak oss og trakk meg inntil seg. Fingrene hans fant glidelåsen på kjolen min og dro den langsomt ned, helt til korsryggen, og stoffet gled ned til føttene mine. Han tok et skritt tilbake for å se på meg i det vinrøde blondesettet og sa bare ett ord: «Perfekt.»
Det som imponerte meg mest ved ham, var hendene. Store, presise, flinke. Han hektet av BH-en min med fingertuppene uten å lete et sekund, og strøk over huden min i forbifarten, og hver eneste bevegelse virket beregnet på millimeteren, som en tegning han hadde laget på forhånd. Han satte meg på sengekanten og gikk ned på kne foran meg. Han tok av meg den ene pumpsen, så den andre, og holdt foten min en stund i håndflaten hver gang, med tommelen på ankelen. Så begynte leppene hans å bevege seg oppover, fra ankelen mot kneet, og videre langt forbi, og jeg lukket øynene.
Resten skal jeg ikke fortelle i detalj. Jeg kan bare si at hendene ikke var det eneste som var flinkt ved ham, at jeg måtte bite meg i leppa for ikke å vekke hele etasjen, og at jeg ikke holdt ut særlig lenge. Etterpå reiste han seg og kledde av seg, helt uten hast, med en ro jeg syntes var nesten frekk: en idrettskropp, et arr på skulderen, og den rolige vissheten til en som visste godt hvilken effekt han hadde på meg.
Vi byttet kulisser flere ganger i løpet av natta. Dagen etter hadde jeg et tydelig avtrykk av ti arkitektfingre på hoftene, og jeg lurte på om rengjøringspersonalet ville legge merke til avtrykkene av begge hendene mine, flatt mot den store vindusflaten. Senere havnet vi i dusjen, og jeg skal ikke lyve: på et tidspunkt skled vi begge to og holdt på å gå rett i flisene. Vi brast i latter, det tok litt av intensiteten, og det var helt greit.
Rundt klokka to lå vi i de krøllete lakenene. Han gikk for å røyke en sigarett ved det åpne vinduet, uten en tråd på kroppen, og jeg så silhuetten hans i profil mot lysene over fjorden. Vi pratet litt. Han fortalte at han reiste mye på grunn av byggeprosjektene sine og at han ikke hadde tid til et seriøst forhold. Det hadde ikke jeg heller, og det passet egentlig ganske bra.
Jeg dro rundt tre. Han bestilte en Uber til meg og kysset meg en siste gang i korridoren, med pumpsene i hånden, for jeg hadde ingen planer om å ta dem på igjen. I bilen var jeg fortsatt ør og hele kroppen dirret, og da jeg gikk ut foran huset mitt, brukte beina noen sekunder på å skjønne at de skulle gå.
Vi så hverandre to ganger til etter det, alltid på det samme hotellet og alltid med den samme intensiteten. Så dro han utenlands for et prosjekt, og vi mistet kontakten, helt uten drama. Det var rett og slett et veldig fint lite avbrekk i hverdagen.
Dagen etter den første natta droppet jeg mageøvelsene uten den minste samvittighetskval: jeg mente at jeg allerede hadde tatt dem. Og Negronien har jeg faktisk lært meg å like siden.
✦ ✦ ✦
Og du?
Dette tar jeg med meg
- En direkte første melding med et konkret forslag er bedre enn ti «hei, går det bra?»: den sorterer med en gang.
- En elegant hotellbar er et offentlig og trygt sted for en første date, og ingenting tvinger deg til å bli med opp hvis du er i tvil.
- Når begge sier tydelig fra at de ikke ser etter noe seriøst, forblir avbrekket fint helt til slutt, uten drama.
En historie til?
Jeg forteller også…
Derfor hekter jeg alltid av BH-en min selvIngenting dreper stemningen raskere enn en mann som slåss i tre minutter med BH-en min. Så de siste to årene har jeg snudd meg og hektet den av selv, langsomt. Første gang, hjemme hos en mann i Fredrikstad, ble han helt målløs, og dagen etter dro jeg med sandalene i hånden.
To måneder med meldinger, så en natt uten søvnI to måneder skrev en londoner jeg hadde møtt på C-Date og jeg til hverandre hver kveld, uten å høre hverandres stemme en eneste gang. Da han kom til Oslo på jobbreise, tok jeg på meg det røde settet jeg hadde fortalt ham om. Han husket alt han hadde skrevet, og han begynte med anklene mine.