Ok, i dag snakker vi om noe jeg aldri egentlig har tatt opp her på bloggen: tilknytningsstiler i kjærligheten. Og ærlig talt har temaet alltid fascinert meg, for det forklarer så mye om hvordan vi oppfører oss i forhold.
Jeg er ikke ute etter et seriøst forhold, det stemmer. Men det hindrer meg ikke i å være nysgjerrig på psykologien bak forhold. Og disse mønstrene slipper man ikke unna selv når man dater mer uforpliktende. Tro meg, jeg har truffet alle mulige typer!
Så vi begynner med en av grunnsteinene for å forstå hvordan vi knytter oss til noen i et kjærlighetsforhold: tilknytningsstilene.
Hva er tilknytningsstiler?
Tilknytningsteorien ble opprinnelig utviklet av psykiateren John Bowlby. Kort fortalt beskrev Bowlby hvordan et barn kan knytte seg på ulike måter til sin viktigste omsorgsperson (som oftest moren). Kvaliteten på den tilknytningen gir tilknytningsstilen sin «farge».
Avhengig av hvordan barnet knyttet seg til moren sin, vil det som voksen mer eller mindre gjenta den samme tilknytningsstilen i kjærlighetsforholdene sine.
I dag snakker man gjerne om fire tilknytningsstiler:
trygg, utrygg-unnvikende, utrygg-engstelig og desorganisert tilknytning.
Trygg tilknytningsstil
Personer med trygg tilknytning føler seg som regel komfortable i nære og følelsesmessige forhold. De har ingen ubegrunnet frykt for andre og stoler ganske lett på folk. Å binde seg er ikke noe problem for dem, og når partneren er borte, tar de det ganske med ro.
I tillegg skiller de lett mellom tid sammen og egentid, og de respekterer begge deler, både for seg selv og for partneren sin.
Trygt tilknyttede har som oftest god selvfølelse: de føler seg «elskbare» (altså verdt å bli elsket) og vet hva de er verdt. De merker når behovene deres blir møtt og når de ikke blir det, og de klarer å si det høyt. De trives like godt som single som i et forhold.
Oppsummert: for trygt tilknyttede er kjærligheten ikke noe problem. De elsker seg selv like mye som de blir elsket.
Unnvikende (eller flyktende) tilknytningsstil
Personer med unnvikende tilknytning sliter ofte med alt som ligner følelsesmessig nærhet. Engasjementet deres i forhold blir som regel værende på overflaten, med et sterkt ønske om å beskytte seg mot vonde følelser i bakgrunnen.
Grunnholdningen deres kunne derfor lydt slik: «Ingen tar bedre vare på deg enn du selv.»
I kjærligheten gjør de unnvikende selvstendigheten og friheten sin til noe nesten hellig. Alt som ligner en forpliktelse, gir dem elveblest og kan få dem til å overreagere (brått brudd så fort partneren nevner litt mer forpliktende planer, som en felles hyttetur i påsken).
Fordelen for de unnvikende (om man kan kalle det det) er at de ser ut til å lide mindre ved et brudd. Den følelsesmessige avstanden beskytter dem i det minste litt mot smerten.
Jeg har truffet ganske mange av denne typen, og ærlig talt er det utmattende. Akkurat når du begynner å føle deg komfortabel, tar de beina fatt.
Oppsummert: for de unnvikende blir kjærligheten et problem når forholdet blir «seriøst».
Engstelig (eller klamrende) tilknytningsstil
Personer med engstelig tilknytning trenger mer omsorg og oppmerksomhet fra partneren enn andre. De bekymrer seg overdrevent mye for forholdet sitt, blir ofte avhengige av det og trenger mye bekreftelse.
Den største frykten deres er å bli forlatt. Når de opplever at partneren trekker seg unna (selv uten det minste tegn til brudd), skyller en bølge av negative følelser over dem, og de klarer ikke alltid å håndtere den.
Det fører til uheldig atferd, som aggressivitet (anklager, sjalusi, sarkasme) eller kvelende klamring (eiertrang, konstante krav, telefoner når som helst på døgnet).
Og her kommer en skikkelig klassiker: man skaper akkurat det man er redd for. Engstelig tilknyttede skremmer bort partneren, som føler seg presset og kvalt av alle kravene.
Oppsummert: for engstelig tilknyttede blir kjærligheten et problem når den ser ut til å gli dem ut av hendene.
Desorganisert (eller fryktsom-unnvikende) tilknytningsstil
Personer med desorganisert tilknytning er en slags blanding av de to foregående. De føler seg ukomfortable med nærhet, men har paradoksalt nok også et stort behov for kontakt. Som oftest er de misfornøyde med forholdet sitt, fordi partneren aldri kan veie opp for den svake selvfølelsen deres.
De oppfører seg ofte selvmotsigende: «Jeg elsker deg, nei forresten» eller «Løp fra meg, så følger jeg etter, følg etter meg, så løper jeg». Kort sagt er forholdene deres omtrent like stabile som en kasse nitroglyserin i en berg-og-dal-bane.
Oppsummert: for desorganisert tilknyttede er kjærligheten et problem alltid, overalt og hele tiden.
Vinnerkombinasjonene… og de andre
Som du skjønner, kan kjærlighetsforhold bli harmoniske eller kaotiske avhengig av hvilke tilknytningsstiler som møtes. Noen kombinasjoner gir paret bedre balanse enn andre.
Trygg / Trygg: Ingen spesielle problemer. Alt glir lett og i harmoni. Begge bidrar til et balansert forhold der både tiden sammen og egentiden får plass.
Unnvikende / Unnvikende: Hvor rart det enn høres ut, kan det fungere, fordi begge får dekket behovet for selvstendighet på samme måte. Selv om ingen binder seg på flere år, kan paret trives i et løst forhold der man tar «en dag om gangen».
Engstelig / Engstelig: Også her kan forholdet være i balanse. Begge er der for hverandre og viser masse ømhet. Det kan være de symbiotiske parene som rett og slett ikke kan se for seg et liv uten hverandre.
Trygg / Unnvikende: Det kan fungere, så lenge den trygge aksepterer den unnvikendes behov for selvstendighet. Hvis den unnvikende føler seg fri nok i forholdet, uten press og uten å føle seg kvalt, kan vedkommende blomstre i parforholdet.
Trygg / Engstelig: Også dette kan fungere, så lenge den trygge lett og jevnlig viser følelsene sine og beroliger den engstelige. Innenfor rammen av sine egne behov, selvfølgelig.
Unnvikende / Engstelig: Jeg skal ikke legge skjul på det: dette er den verste kombinasjonen av alle. Se for deg en engstelig person som hele tiden trenger bekreftelse og både gir og krever kjærlighetsbevis, sammen med en partner som synes alt som ligner en forpliktelse er ubehagelig… Man kan like gjerne prøve å blande ild og vann.
Denne eksplosive kombinasjonen er det stikk motsatte av et lykkelig, balansert og harmonisk forhold.
Min personlige mening
Selv tror jeg at jeg heller mot den trygge stilen med et lite unnvikende tilsnitt (det forklarer vel at jeg har valgt singellivet). Nærhet skremmer meg ikke, men jeg trenger også mye selvstendighet og frihet. Og gjerne en solo fjelltur i ny og ne.
Og du, da? Hvilken tilknytningsstil kjenner du deg igjen i? Fortell meg gjerne…
